mars 2011 – Rubber Duck goes Arctic

Stål, stål og stål!

Vi gjør nå et forsøk på å gire opp tempoet litt for å gjøre noen kvantesprang frem mot EU-ok. I en periode uten store tidstyver for 66% av teamet (altså enduro-sesongen) satser vi på en kraftig innsats opptil 3 kvelder i uken for å gjøre ferdig karosseriarbeidet.

Vi har allerede vært 2 ganger innom vår lokale stålpusher og fått laget oss ny bunnramme til frontruta, nye kanaler og handlet en anseelig mengde stål i både plateform, vinkeljern, flattjern og firkantrør. Sveiseapparatet har også fått noen nye deler siden det har brygget på en stygg hoste helt siden vi byttet matemotoren tidligere i år.

Tom har gjort en kjempejobb på venstre kanal. Den gamle kanalen er kappet av, innsiden pusset og sveiset og en 50×50 firkantrør har blitt sveiset på plass for å forsterke bilen i tilfelle store steiner eller andre hindringer i veien. Nå gjenstår det bare litt antirustguffe før den nye ytterkanalen kan sveises på plass.

Anders har også gjort en dugelig innsats med sveiseapparatet i dag. Vi har faktisk hatt 2 apparater i gang samtidig, så belysningen i leiligheten min minnet mest av alt om et diskotek da jeg var inne for å hente forfriskninger. Støtdemperfestet bak på venstre side har fått en kraftig forsterkning for å tåle litt grovere belastning enn hva 30 år med rust vanligvis tillater. Dette blir saker.

Av andre nyheter kan vi melde om flere deler på vei i posten, denne gangen motordeler av typen kjølesystem. Ny alu-radiator og alu-oljekjølere er bestilt fra Unait’en. Forøvrig har undertegnede vært universalassistent, fotograf, fotogen og kappskivefører i dag.

Kjendisstatus og barnetv?

Vi har spennende ting på gang i verkstedet. Forrige uke fikk vi besøk av to hyggelige mennesker som ville lære mer om hva vi holder på med. Komplett med kamera og mikrofon.

Mer info kommer om dette blir en suksess.

Nye assistenter og nye deler

Da var endelig deler fra amerika kommet i hus etter en evighet i transport. Tyskland – USA med forsinkelser i toll, og deretter USA – Norge med forsinkelser i toll og mixup med sporingsnumre. Heldige som vi var hadde vi også fått FEIL på den delen vi har gått og ventet på aller mest, nemlig bakre venstre hjørne. Amerikaneren har nemlig sendt oss HØYRE hjørne, så det var en liten bommert.

Foruten dette har vi fått en ivrig medarbeider i verkstedet som var mer enn klar for å gjøre litt karosseriarbeid. Donald fikk tak i en vinkelsliper og begynte å kappe litt stål.

Bernt og Erling satte også i gang med sitt, men holdt seg utendørs med litt småreparasjoner på en liten fransk bil.

Vår lille malermester brukte heller søndagen på å leke med noe som en gang var en boble, og kjørte seg litt fast i snøen. Helt sikkert morro dette også.

Med andre ord, fullt hus på søndagen, og små fremskritt. Vi får trøste oss med at alle monner drar, som det heter seg.

Karosseri for alle mann

I stadig påvente på deler fra både det store utland og lokale sveiseverksteder har vi tatt en kveld med generell karosserijobb for alle mann. Bilen vår er tross alt snart 30 år gammel, så det er en del rust å ta tak i.

Vi har også for anledningen fått en liten assistent for dagen som fikk den gledelige jobben å kline på litt rustbeskyttelse på stålplatene vi allerede har sveiset inn der metallet var aldeles spist opp av rust. Med G-vogn på salte vinterveier betyr det i all hovedsak bakre venstre hjørne.

Arbeidsfordelingen ble grovt sett: Tom kapper, Hans-Olav pusser og Anders sveiser. dermed fikk vi alle mann i arbeid samtidig.

Vi har også tatt sjansen på å løfte bilen opp fra gulvet for å skru av hjul og se på hva som må til under bilen i forkant av periodisk kjøretøykontroll.

Av annet nylig arbeid, så har vi skjørt ut bunnen av vindusramma til frontruta, og venter på en erstatningsdel fra et lokalt sveiseverksted, og innsenkningen på sidene som originalt inneholder gummilister er sparklet med glassfibersparkel da vi ikke ønsker å beholde disse listene.

Ingen store fremskritt i dag, men stadig nærmere målet.

Hva er egentilg Arctic Trophy?

Når man først har fått med seg hva Rubber Duck har med saken å gjøre lurer man kanskje fortsatt på hva i alle dager dette Arctic Trophy løpet går ut på, og hvorfor vi legger ned så mye tid i å forberede oss på strabasene.

Vi menn skrev en reportasje om løpet i 2007. Her er den:

Arctic Trophy blir i år arrangert for 18. gang, og er et offroad-løp som foregår i området rundt Murmansk i Russland. I år går løpet fra 3.-11. September. Løpet er kjent som et av verdens mest krevende terrengløp, og det stilles til start i 3 klasser: Bil, ATV og MC.

Terrenget som skal forseres er alt fra grusvei til hengemyr, fra fjellpartier til innsjøer. For å ha et håp om å få en god plassering eller i det hele tatt fullføre løpet må bilen være utrustet for de verst tenkelige scenarier. Reglementet fra 2009 (nyeste som er tilgjengelig på arrangørens nettsider) gir følgende krav til bilen:

The weight of the vehicle must be not less than 1200 kg but not exceed 3500 kg;
The vehicle should have only pneumatic tires with diameter of not less than 31 inches (780 mm) but not exceed 38 inches (960 mm); wheel’s diameter is measured under pressure in tire 1,5 kg/sm², tractor rubber is forbidden;
To supply the engine with the air, the air filter must be equipped by external snorkel, enough for driving through fords of 150 sm depth;
To take air from the crew section is forbidden;
Fuel tanks are located in the crew section must be isolated by the fire-resistant partition;
The vehicle must have minimum three-point safety belts for all crew members and participants;
The fire-extinguishers must be of plant manufacture with a proper expiry date of usage and total weight of inside substance not less than 4 kg. The fire-extinguisher must be stored in an easy-reached place. It is forbidden to use the foam fire-extinguisher.

Dette beyr altså at bilen må veie under 3500 kg, hjulene må være mellom 31″ og 38″ i diameter og det kreves at bilen har snorkel. Vår bil veier ca 2 tonn når vi begynner på prosjektet, men er vesentlig tyngre når vi er ferdige. Hjulene vi ønsker å bruke blir sannsynligvis 37,5″ for best mulig bakkeklaring, og snorkelen skal vi bygge selv.

I tillegg til disse kravene må bilen selvfølgelig være registrert, så en PKK-godkjenning er vår første mål med bilen. Dette hadde vi håpet å få til i Mars, men det ser ut til å bli nærmere sommeren.

For bilder fra tidligere arrangement og mer informasjon om arrangementet, følg denne linken og les dere kloke.

http://www.at4x4.ru/gallery/?show=30

Rubber Duck?!?

For alle som ikke vet hvem eller hva Rubber Duck er, så kan jeg avsløre at navnet på bilen vår stammer fra Afrika. Nærmere bestemt det norske FN-bidraget i Tsjad i 2009. Det norske forsvaret bruker som kjent G-vogn som primærkjøretøy, og jeg og mine kollegaer i Vannrenselaget døpte fort vår bil for Rubber Duck. Denne fikk etterhvert tilhørende maskot, en gul badeand som fikk sitte på dashbordet i bilen. Navnet er igjen hentet fra Kris Kristoffersens rolle i filmen Convoy.

Dette er altså meg og den originale Rubber Duck (v1.0) i Afrika: