arbeidslogg – Rubber Duck goes Arctic

It’s alive!

Første økt for 2015 begynte med en 1 times lang kamp for å få dyttet bilen på plass. Plussgrader og regn hadde forvandlet bakken opp til verkstedet til en bratt skøytebane, og selv etter å ha valgt en kjettingbelagt Massey Ferguson til å utføre flyttejobben i stedenfor den tradisjonelle Taroen ble det vanskelig å få bilen i riktig retning på isen. Til slutt ble løsningen å tre pallegaflene under bakakslingen og løfte for at ikke bilen skulle skli sideveis.

Vi ble raskt enige om at neste gang bilen skulle ut porten ble det med egen motorkraft. Litt sveising ble det tid til mens Hans-Olav dro for å hente nødvendige deler for å få start på utstyret

Etter litt sveising og litt fikling med det elektriske anlegget etter prøv-og feil metoden fant Tom ut hvilke ledninger som skulle hvor for å få glødereleet til å koble inn, og få starteren til å snurre. Thor Ove sveiset sammen litt diverse koblinger for å få et tett oljesystem der kjøleren til automatkassa en gang satt, og vi fikk plugget igjen de resterende hull, fylte på en skvett med tyktflytende olje, og gjorde et forsøk. Motoren snurret i alle fall.

Dieseltanken er også demontert, så midlertidig løsning ble en jerrykanne med grønndiesel foran passasjersetet. Her er fordelen med manglende frontrute (i tillegg til fravær av is på ruta) – slangen kunne bare legges rett inn over dashbordet.

Batteri ble tjuvlånt fra bilen til lillebror da de to jeg hadde plukket med meg var ganske så strømløse. Takk for lånet 🙂

Før neste kapittel i historien må et par detaljer påpekes. Bilen har jo for øyeblikket noen få, men vesentlige mangler. Selvfølgelig mindre viktige ting som bare utgjør en fordel i denne sammenhengen – som manglende frontrute og bakdør, men også ting som er kjekt å ha når bilen skal på tur – som drivaksel bakover, bremser, håndbrekk og lys. Dessuten er eneste måten å stoppe motoren på når den først er startet å stoppe vakumet med en byter i motorrommet (det kan altså ikke gjøres fra førerplass).

Bilen står i park, motoren startet og alt er vel. Enn så lenge. Eneste lyskilde for Hans bak rattet er en hodelykt, og to gode instruktører ved siden av bilen som sier hvem vei det må svinges. Bilen i revers og 4 Lav, og ting går riktig så bra. Vi får rygget bilen opp bak låven og skal bare trille litt frem for å parkere når en potensiell katastrofe inntreffer. Bilen vil ikke i Park igjen, og girspaken er bøyd.

Siden park er eneste brems som finnes på bilen så setter den utfor bakken igjen i et forholdsvis rolig tempo, men ettersom bakken fortsetter et stykke og inneholder både holkeføre og svinger er det en stykk stressa sjåfør som styrer etter beste evne. Nå er altså bilen i fri og eneste lyskilde er en hodelykt – og det finnes ingen måte å få bremset på, og jeg får ikke stoppet motoren… De to som løper bak er også rimelig stresset.

Bilen klarer heldigvis å holde seg på veien, og som lommekjent på stedet er ikke delvis lysmangel noe problem – kursen går mot nærmeste oppoverbakke så bilen får stoppet igjen. Fortsatt uten brems selvfølgelig, så når det stopper i motbakken skifter bilen bare retning igjen. Bakover – og da ser jeg i hvertfall ingenting.

Heldigvis er det ikke mer enn 10-15 meter tilbake til neste oppoverbakke (med en 90 graders sving innlagt). Jeg antar at jeg har kommet omtrent så langt tilbake jeg trenger å være, og legger over rattet med sikte på oppoverbakken. Det går i grunnen så bra det kunne ha godt, selv om jeg bommet på bakken og traff grøfta istedenfor.

Bilen har for så vidt enda en mangel jeg ikke har nevnt – radiator. Usikker på hvordan temperaturutviklingen er i motoren så er det på tide å få stoppet redskapen. Siden den endelig står stille uten utsikter for å flytte seg så lenge den fortsatt står i fri så kommer sjåføren seg ut og finner stoppknappen ved dieselpumpa. Alt vel.

Etter å ha tatt en tur opp til verkstedet igjen for å spore opp telefonen Tom mistet i biljakten så antar vi at det er trygt å få startet opp igjen bilen igjen og gjøre et nytt forsøk. Vi kommer omtrent halvveis før det bare spinner på glatta. Derfra er det enstemmig vedtatt å ikke utfordre skjebnen en gang til, og traktoren står for fremdrift den siste etappen opp til parkeringen.

Godt med litt adrenalin på nyåret 🙂

Førhjulstid

Vi fikk visst klemt inn en dag til før jul. Planen var å få forberedt karosseriet for sveising så vi skulle ha alt klart til neste gang Thor Ove hadde tid, men siden han faktisk hadde tid på onsdag, fikk vi kjørt en 3-mannsøkt igjen.

Siden sist hadde bilen flyttet ut, og fått seg en presenning, så dagens første utfordring var å få bilen inn i verkstedet på glatt underlag, og ikke all verdens vinterdekk på «dyttebilen». Når vi endelig fikk den inn fikk vi også klargjort den andre hjulbuen for sveising. Mens det foregikk oppstod det på mystisk vis noen hull i gulvet…

Her var det Thor Ove som hadde fått et anfall av rustallergi, og prøvde å bli kvitt noe dårlig stål i gulvet. Selv om jeg ikke har bildebevis av at det nå er tett, så kan jeg avsløre at det ordnet seg mens vi tok en tur for å hente baksetet for prøvemontering.

Ellers gikk forberedelsene til hjulbue greit. Her er Tom i full sving med å gjøre klar for innsveising av ny hjulbue

Forøvrig har vi sannsynligvis montert på feil sett med fjører i forhold til original stand, men det er nok ikke langt unna hvordan det ser ut med riktige hevefjører når vi er ferdig:

Med andre ord – rikelig med rom for å øke dekkdimensjonen 🙂

Back in business!

Nå har både prosjektet og denne siden ligget død over lengre tid, men plutselig en dag fikk Tom det for seg at noen mennesker burde samle seg og begynne å tenke på om det gikk ann å få ferdigstilt prosjektet og kommet seg på tur. Invitasjonen gikk til en håndfull mennesker med interesse for mekanikk og galskap, men kun tre av oss endte opp med å møtes til en diskusjon med vafler og powerpoint hjemme hos Tom.

Heldigvis viser det seg at de tre består av to som har hatt trua før (Hans-Olav og Tom), og tredjemann – Thor Ove erstatter Anders som sjefssveiser (og prosjektleder). Etter første verkstedøkt ser det ut til at dette tilskuddet til teamet var en vitamininnsprøytning vi hadde behov for. Inntil videre har vi fortsatt i samme lokale som før frem til bilen er tett og flyttbar – etter det skal vi revurdere om vi får bruke en annen garasje som det ikke er fullt så mye trafikk inn og ut av.

Det ble ikke så mye bilder ut av økta, men vi kan nå snart skryte av å ha fullført en hjulbue bak. (målet for kvelden var egentlig to hjulbuer + bakaksling, men det viste seg å være litt vel optimistisk dagen etter julebord.

Noe faste økter og fremdriftsplan er enda ikke lagt da prosjektlederen vår skal få fullføre julerushet på bachelor og eksamener før det blir tid til annet, men det viktigste er i alle fall at vi er i gang 🙂

Ferie og nye pakker i posten

Siden sist innlegg på bloggen har vi hatt noen uker med ferie og annen aktivitet, så bilen har ikke vært topp prioritet for noen av oss. Dette skal vi nå gjøre noe med, og setter igang med en intensiv uke denne uken. Oppdatering fra dette kommer forhåpentligvis på søndag.

Men her er i alle fall en oppdatering som burde sett dagens lys før påskeferien slo inn, nemlig en ny sending fra de forenede stater:

Denne gangen var det en pakke fra Summit Racing som hadde funnet veien over dammen, og denne var full av deler i aluminium for å holde motoren kald. Radiator og to oljekjølere er altså på plass.

Karosseri for alle mann

I stadig påvente på deler fra både det store utland og lokale sveiseverksteder har vi tatt en kveld med generell karosserijobb for alle mann. Bilen vår er tross alt snart 30 år gammel, så det er en del rust å ta tak i.

Vi har også for anledningen fått en liten assistent for dagen som fikk den gledelige jobben å kline på litt rustbeskyttelse på stålplatene vi allerede har sveiset inn der metallet var aldeles spist opp av rust. Med G-vogn på salte vinterveier betyr det i all hovedsak bakre venstre hjørne.

Arbeidsfordelingen ble grovt sett: Tom kapper, Hans-Olav pusser og Anders sveiser. dermed fikk vi alle mann i arbeid samtidig.

Vi har også tatt sjansen på å løfte bilen opp fra gulvet for å skru av hjul og se på hva som må til under bilen i forkant av periodisk kjøretøykontroll.

Av annet nylig arbeid, så har vi skjørt ut bunnen av vindusramma til frontruta, og venter på en erstatningsdel fra et lokalt sveiseverksted, og innsenkningen på sidene som originalt inneholder gummilister er sparklet med glassfibersparkel da vi ikke ønsker å beholde disse listene.

Ingen store fremskritt i dag, men stadig nærmere målet.